KANSELLER MATPAKKEN!

Det er enkelte norske tradisjoner jeg bestemt mener vi kan gi slipp på uten å sørge.

Hvalfangst, russebuss, D.D.E. … og dessuten: matpakken.

De siste dagene har Raymond Johansens matpakker blitt heftig diskutert i kommentarfeltene. Den er ofte litt grisete, og full av kaviar.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men det er ikke det som provoserer.

Det starter med at rådgiver i Venstre, Ismail A. Hussein, kalte Raymond Johansens matpakkespising for respektløs og poserende.

Andreas Halse rykket ut og forsvarte Johansens matpakkespising. Ingen av debattinnleggene er spesielt gode, men de vekker engasjement.

Personlig mener jeg Johansen kan spise så mange brødskiver han vil, og gjerne ta bilder av dem om det gjør ham glad. Men la meg ri denne bølgen av matpakke-engasjement og slå et slag for gratis varmmat i skoler og barnehager.

Les også: Er matpakka blitt et fattigdomstegn?

Et artig sammentreff er at Johansen selv har kjempet for gratis varmmat til Oslos barn og unge. Men før en rådgiver rykker ut og kaller Johansens egg og kaviar-skiver hyklerske, la meg bare påpeke: Han er en voksen mann.

Hovedpoenget med å innføre gratis varmmat i utdanningsinstitusjonene er, utover å gi barna næring, at det er noe av det mest effektive man kan gjøre for å utjevne sosiale forskjeller.

Og å gi barna våre en god oppvekst med de samme mulighetene er et mål de fleste kan stille seg bak. En god matkultur, både sosialt og ernæringsmessig, gir store fortrinn. Det påvirker alt fra konsentrasjon og akademisk prestasjon til sosiale ferdigheter og somatisk helse.

Alt henger sammen med alt.

Les også: Små unger har ikke godt av å se «hvor maten kommer fra»

Slik sett er min største innvending til Raymond Johansen verken at han poserer eller skryter på seg arbeiderklasse-markører.

Det jeg merker meg, er at han sitter alene ved pulten sin og spiser. Skulle han være et godt forbilde, burde han vise at han tar seg den tiden det tar å samles med kollegaer og dyrke den gode samtalen over et måltid.

Det er ikke bare barna våre som trenger en god matkultur for å leve et godt liv.

Les også: Har du med matpakke på jobb?

For øvrig:

Dersom noen tror Johansens brødskiver på matpakkepapir er en levende norsk tradisjon, så skal jeg vedde på at de ikke har små barn.

I barnehager og skoler over hele landet spretter barna matbokser med avanserte oppbevarings- og arkiveringsmetoder.

Her snakker vi antall retter i en smaksmeny på restauranter de færreste av oss vil oppleve. Mozzarellasticks, havrevafler, yoghurtposer, oliven, nøtteblanding og tørket frukt. Agurkhjerter og gulrotspiraler.

For de som ikke tror meg kan de google matpakke-mamma og starte scrollingen.

Matpakken er blitt en prestasjonsarena. Og hvem gagner det?

I alle fall ikke de som kommer på skolen med tom matboks, eller loff med Nugatti. Sunn mat er en klassemarkør.

Så ja, la oss engasjere oss i matpakkene! La oss diskutere norsk matkultur. La oss aksjonere mot at barna våre plasseres foran TV-en i spisefri. La oss lobbyere for en demokratisk varmmat til alle unge.

Men hva Raymond Johansen spiser i lunsjen, er fint lite interessant.